utdannelse

Det er utrolig slitsomt å bli født inn i verdens rikeste land. Man kan gjøre HVA man vil, hvis man vil det nok. Andre steder i verden drømmer folk om utdannelse, men få har råd. I Norge hopper vi mellom fag mens vi bytter plan om hva vi vil bli når vi blir store. Og til slutt er 7 år med studiestøtte brukt opp. Og man har tre påbegynte bachelorgrader og svidd astonomiske summer på utepils, men man har iallefall kunnskap nok til å vinne rundene med Geni på hytta de neste påskeferiene.

disse så jeg en gang

kunsthistorisk kontekst

tujahekk

Tuja meg her og tuja meg der. Etter to år i Buskerud er jeg overbevist om at det biologiske mangfoldet er i ferd med å knuses. Iallefall på Østlandet. Noen venner i Porsgrunn kan nemlig fortelle at det samme er i ferd med å skje der. 

navnevalg

globalisering

To av karakterene i "Morna, Jens!" er Blindern-studentene Ada og Siren som sliter med diverse i-landsproblemer.

folk jeg har sett i det siste

Disse så jeg i Oslo her forleden. En på Aker brygge, en ved Gunerius i sentrum, en på Grünerøkka og en utenfor Oslo s. Og en så jeg i Drammen. Kanskje man kan se hvem som var hvor.. eller kanskje ikke?

folk jeg har sett i Oslo

Her er noen personer jeg så på vei til jobb i Oslo i dag.

bærekraftig utvikling

Det er så himla vanskelig å handle riktig og etisk! Særlig med liten tid og unger på slep. I verdens rikeste land. Og så tror man at man har vært flink og handla øko-laks i flere år, og så kommer det en sjokk-rapport om at øko-laks er enda verre enn annen laks fordi de kun spiser kraftfor utviklet fra en genmodifisert frukt de har hogd ned regnskogen for å dyrke.

insta-moment

forever alone

segway

En stripe fra en serie som heter "Morna Jens!" Her møter vi den ensomme pensjonisten Gunnar, postdama Berit, studentene Ada og Signe, nyhetsreporteren Svein, en småbarnsfamilie, Erna Solberg og mange andre. Serien handler om post-Jens samfunnet i Norge 2014 og fremover.

Jeg vil ikke at serien skal binde seg opp til faste karakterer, men at noen kan komme og gå, og noen blir kanskje. 

prosess

Noen skisser fra manustegning. Når jeg tegner manus kan jeg veksle mellom slurv og mer detaljerte tegninger, og jeg tegner gjerne karakterene på ulike måter for å se hva som funker.

Når jeg "fører inn" sidene må jeg være strengere med regler. Dette er en test med 5 farger, men av og til blir det noen unntak i reglene. For eksempel måtte Sovjets flagg være røde. Det vil si, jeg kunne latt de være hvite eller grå, men her synes jeg det ikke ødelegger med en liten ekstra farge, snarere forsterker det illusjonen om innvasjon fra Sovjet.

Historien finner sted på slutten av 80-tallet, og det må også synes i klær, språk og interiør. På denne siden ser vi 90-tallshårsveiser, kjøkkeninteriør fra 70-tallet, BALL-genser, kaffetrakter og et par plakater med populære motiv fra denne tiden.

Sånn her så manuset mitt ut det første året. Jeg skrev med små stikkord og prøvde å plassere de i en rekkefølge som ga sammenheng. De fargede linjene er en tidslinje over et år, der den orange linjen viser høsten, svart er vinter, grønn er vår og lilla er sommer.

skisser

fødselspermisjon: første gang kontra andre gang

Jeg synes permisjonen med nr 1 og nr 2 har vært veldig forskjellig. Med nr.1 var jeg fullstendig tapt i ammetåka og helt oppslukt av dette livets under som jeg selv hadde lagd og klemt ut. Jeg var masse sammen med andre førstegangsmammer, besøkte venner, trilla på kryss og tvers i Oslo, shoppa, drakk kaffi og syntes permisjon og baby var det mest fantastiske som hadde skjedd meg.

Selv om man blir like glad i barn nr. 2 var nyhetens verdi litt over ved neste permisjon syntes jeg.. Jeg var ikke like aktiv som forrige permisjon, flytta fra Oslo gjorde vi også. Nå var permisjonen mer et hulrom mellom henting og levering av storebror i barnehagen, og egentlig har jeg kjeda meg ganske mye. Trilla turer alene, vært mye alene hjemme og drikki kaffi, kikka på klokka.. Ikke gikk vi på babysvømming heller. 

Begynnelsen på en tegneserieroman

Bilder av første dummy fra tegneserieromanen jeg jobber med. Ting tar tid, og dette prosjektet har allerede pågått i flere år med noen opphold. Nå jobbes det mest med å gjøre ferdig manuset så jeg kan sette i gang med å tegne sidene fra a til å, det kan se ut som det blir opp mot 200 sider!